Nå begynner det å bli veldig klart til at hun skal komme.
Tiden har gått så fort. Nesten alt for fort.
Syns jeg nesten akkurat har fortalt Mikael nyheten at han skal bli pappa i september, og nå er vi i der.
Terminen er den 19 september så nå kan hun komme når tid som helst.
Hodet er festet og alt er klart til henne her hjemme.
Bare småting som jeg vill ha i orden til vi kommer hjem,
alt i skuffer og skap skal være ryddet.
Loftet er ryddet, klart i alle rom, alt er handlet inn til henne.
Det eneste som er igjen nå er at bilen skal vaskes og garasjen ryddes,
også skal Mikael snekker sammen en overgang slik at jeg får barnevognen trygt og lettvint opp på altanen.
Mikael har vært permittert fra sin jobb siden i april og jeg har vært sykemeldt siden april,
så vi har virkelig hatt en fin sommer, bare tatt live med ro og gjort nesten akkurat det vi har hatt lyst til.
Så nå nyter vi de siste dagene sammen før han begynner i ny jobb og snuppa kommer til verden.
Vært veldig godt å bare være kjærester så lenge, ikke noe jobb å ta hensyn til. Bare kose oss siste tiden før vi blir 3 (5). Ikke mange som er like heldig som oss.
Jeg ble plaget med bekkenløsning veldig tidlig.
Så i april var det bare å gi opp å få sykemelding.
Dagene ble mye bedre når jeg fikk ta ting i mitt eget tempo.
Nå har bekkenløsningen heldigvis stabilisert seg så nå er dagene ikke så smertefulle.
Bare den store magen som er i veien. Men jeg klarer faktisk å få gjort ting i leiligheten uten å må bli liggende etterpå.
Mikael har også vært en fantastisk støtte i hele graviditeten.
